Den store Serengeti-migrasjonen

Den store migrasjonen av Serengeti regnes som en av 'De Ti Underverkene i Den Naturlige Verden', og en av de beste hendelsene i Tanzania å oppleve. Et virkelig inspirerende skuespill av liv i et utvidet økosystem styrt av nedbør og viljen til å overleve blant planteetere i Serengeti-slettene.

Den ydmyke lederen av migrasjonen er gnuen, kjent for å mangle intelligens, og får derfor det kjærlige kallenavnet 'klovnen på slettene'. Til sitt forsvar er gnuen en vellykket lagspiller, og som en sosial planteeter når den opptil 1,5 millioner i antall som en del av migrasjonen. Dens intelligens og evne til å overleve i et så hardt miljø som Øst-Afrikansk bush ligger i dens styrke i antall - en super-flokk i den tilsynelatende uendelige livssyklusen i Serengeti.

Akkompagnert av 200 000 sebraer, 350 000 gaseller og 12 000 eland, sirkulerer dette merkelige underverket i den naturlige verden rundt Serengeti Nasjonalpark i Tanzania og Masai Mara Spillreservat i Kenya, dens bane diktert av nedbør og den resulterende veksten av gress på slettene. Det finnes verken en start eller slutt på reisen deres; bare en uopphørlig sekvens av liv og død. Den eneste begynnelsen er øyeblikket av fødsel, og den eneste slutten er døden - som kan komme altfor lett i migrasjonen.

Det presise tidspunktet for migrasjonen avhenger helt av nedbørsmønstrene hvert år. Den er heller ikke begrenset til den inngjerdede Nasjonalparken, men flyter sømløst inn i de omkringliggende Spillreservatene. Mellom januar og mars tilbyr Ngorongoro Bevaringsområde og Maswa Spillreservat, sørøst for Serengeti, tilflukt under det som er den korte tørkesesongen takket være sine mange elver og vårgress, og gir gnuene en mulighet til å hvile og føde. Opptil 400 000 kalver fødes i en synkronisert fødsel innen bare to til tre uker fra hverandre! Ikke overraskende, gir denne perioden en ekte fest for alle medfølgende rovdyr - og den første utfordringen i gnuens liv - med hundrevis av hyener og løver spredt over dette området og tar sine sjanser med et potensielt overskudd av sårbare nyfødte.

I april begynner gnuene sin reise, beveger seg i store grupper, hodet til hale, nordover inn i Nasjonalparken og passerer gjennom det populære sentrale området av parken ved Seronera. Dette er også tiden for den årlige brunstperioden og begynnelsen av drektighetsperioden (åtte og en halv måned) for neste års kalver. I mai ankommer regntiden og bringer kraftig nedbør til vest for parken. Like etter får de fruktbare slettene et tungt dekke av gress som trekker migrasjonen vestover mot seg. Den vestlige korridoren, inkludert Grumeti Spillreservat og Ikorongo Spillreservat, har flertallet av migrasjonen gjennom juni, og gir Spillene en sjanse til å bygge opp styrken sin for reisen som kommer.

Fra her drar migrasjonen nordover igjen, gjennom parken og mot den kenyanske grensen hvor den vil ankomme i juli. Det er fra dette punktet at migrasjonen tar på seg en av sine mest spektakulære og dødelige fremskritt: - elvepasseringene; i Serengeti Mbalangeti- og Grumeti-elvene, og i Kenya, den mest kjente passeringen; Mara-elven. Det meste av året er disse elvene relativt rolige og ofte tørre, men når regnet kommer blir de voldsomt strømmende og utgjør store hindringer for fremdriften til gnuene. Migrasjonen ankommer Mara-elven i titusenvis og samles, og venter på å krysse. Resultatet har blitt vist over hele verden på utallige naturdokumentarer og er et virkelig fantastisk skue av den dødelige virkeligheten denne migrasjonen står overfor. Mange voksne og kalver går tapt for krokodille- og løveangrep, drukner eller blir knust av flokken, og kalver blir regelmessig adskilt fra mødrene sine på feil side av elven, noe som resulterer i liten håp for overlevelsen deres. Mens en slik tragisk hindring i migrasjonen kan virke som en katastrofe for gnuene, representerer dødsfallene bare en håndfull av de hundretusener av kalver som fødes hvert år. Uten en viss grad av naturlig dødelighet kunne gnu-befolkningen gå ut av kontroll og totalt endre balansen i dette utvidede økosystemet der de utfører en ledende rolle.

Når de når gresslettene i Masai Mara i august, bruker gnuene flere måneder på å beite og feite seg opp igjen, og utnytter den spredte distribusjonen av grønne beitemarker og isolerte regnstormer. De vil kontinuerlig søke områder med godt beite i Mara, muliggjort av deres utviklede evne til å reise store avstander veldig raskt og økonomisk. Innen slutten av oktober faller de første av de korte regnene på de magre gresslettene sør for Serengeti, fyller sesongbaserte vannhull og bringer friske gressvekster. Gnuene vil instinktivt begynne å dra sørover igjen, trekker ned gjennom de østlige skogene og tilbake inn i Ngorongoro Bevaringsområde. Gnuene sprer seg og sprer seg igjen når de når de åpne slettene etter å ha fullført en reise på over 500 miles. Med 90 prosent av kuene tunge med den nye sesongens avkom er reisen klar til å starte nok en gang med fødselen av neste generasjon av kalver.

For enhver besøkende til Serengeti tilbyr det dyrelivsskjønn av migrasjonen en stor forbedring til det som allerede er et overveldende syn. Mange av lodge- og safari-leirer er plassert i flotte posisjoner for ankomsten av migrasjonen i deres område, og gjennom hele parken dukker det opp flere luksuriøse mobile leirer i tide for ankomsten av flokken. Utenom perioden fra august til oktober, når migrasjonen er i Kenya, er Tanzania stedet å være for dette naturlige underverket. Og skulle du ikke være i stand til å besøke stedet for migrasjonen under besøket ditt, ikke bekymre deg, livet fortsetter fortsatt gjennom hele parken, med mindre grupper av gnuene, sebraer og gaseller som forblir bosatt i de mer fruktbare områdene av parken gjennom året; de late eller de kloke? Vi lar deg bestemme!